Dagrun Kibsgaard Sjøhelle ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning har i en artikkel rette søkelyset mot nettbasert kommunikasjon og diskuterer hvordan samhandlende skriving i asynkrone diskusjosfora kan bidra til at studenter i fjernundervisning utvikler et faglig og sosialt fellesskap som hjelper dem å gjennomføre planlagte studier innenfor normerte tidsrammer. Artikkelen tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt gjennomførtmed 32 studenter som startet på et femårig desentralisert og datastøttet allmennlærerstudium høsten 2000.
Fra artikkelen side 3 siterer jeg følgende tekst: Samarbeidslæring står sentralt innenfor det forskningsparadigmet som har fått betegnelsen CSCL (Computer Supported Collaborative Learning), og som på norsk blir oversatt med datastøttet samarbeidslæring. Forskning på dette feltet har særlig konsentrert seg om hvordan informasjonsjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til å støtte opp om, utvikle og forme læreprosesser, som bygger på samarbeid, gjensidig utvikling og kunnskapskonstruksjon (se f. eks. Scardamalia & Bereiter 2004, Arnseth 2004, De Laat 2006, Krumsvik 2006). Språk og kommunikasjon er vesentlige byggesteiner i elektroniske samhandlingsprosesser. Sammen kan de som skal lære, skape en ny grad av forståelse som de hver for seg ikke vil være i stand til å komme fram til. Kunnskap blir altså ikke betraktet som en fast størrelse som kan overføres fra et individ til et annet, men som meningsskaping i en sosial kontekst. Datamaskinen er ett av elementene i denne meningsskapende prosessen.
I dialogiske samspill skaper man altså kunnskap i fellesskap. Det skjer ved at man forhandler om mening og prøver å etablere et "midlertidig felles forståelsesrom" mellom deltakerne i en kommunikasjonsprosess (Rommetveit 1974: 24, Linell 1998: 24). Det betyr at deltakerne må være aktivt "lyttende" og forsikre seg om at de har samme oppfatning av et emne før de utvikler samtalen videre. Gjennom samtaler bygger deltakerne på hverandres ytringer og utvikler ny kunnskap i fellesskap. Ytringene får mening gjennom den konteksten de blir skapt i, meninger artikuleres og raffineres i møte med andre ytringer, og nye begreper skapes.
Artikkelen har jeg funnet i nettverksuniversitets hjemmeside. Et nettverk utviklet for å utveksle erfaringer om nettbasert undervisning og læring.
Blogg
Tekster som postes i en blogg blir liggende kronologisk ordnet med de nyeste tekstene på topp. I situasjoner hvor vi ønsker å følge en kronologisk rekkefølge på et hendelsesforløp er dette en ideell organisering. Som supplement til fagstoff i lærebøker, på internett og på It’s learning, kan en blogg tjene den hensikt å få i gang en dialog og være en diskusjonsarena for elever/studenter og lærere. Kan bloggen utvikles til å bli en arena for studiedeltakernes sosiale fellesskap med utgangspunkt i en felles referanseramme, vil utviklingen av innholdet i en blogg kunne bidra til læring i et sosiokulturelt fellesskap. I tillegg kan innholdet være et nyttig oppslagsverk eller en kilde for «felles hukommelse» i tilknytning til repetisjon og som forberedelse til prøver og eksamener.
En annen anvendelse av blogg i skolen tar utgangspunkt i at bloggene er dialogiske gjennom hyppig referanser og hyperlenker til andre tekster på veven. Å invitere elever/studenter til å komme med innspill, åpner opp for mer medbestemmelse og elevmedvirkning. Her kan lærer legge ut fremdriftsplaner i faget med hyperlenker til relevant litteratur og referanser til flere og alternative relevante kilder for kunnskapssøk. Å invitere studentene til å komme med innspill og kommentere hvert tema i fremdriftsplanen, og å reflektere over sin egen læreprosess kan også gi nyttig innspill i et sosiokulturelt læringsperspektiv.
Dersom lærer legger ut diskusjonstema eller starter en diskusjon med innlegg, kan elevene/studentene følge på med argumenter. Dette opplegget kan fungere godt for å få frem mange og ulike argumenter i en vurdering av en gitt problemstilling. Etiske problemstillinger kan egne seg godt i et slikt opplegg.
I studiet IKT læring og vurdering er det opprettet en blogg for refleksjon over studiet. Å opprette en blogg kan du se her.
Etherpad er et enkelt samskrivningsverktøy på nettet. Det trengs ingen konto eller innlogging. Det er enkelt å bruke, lett å kopiere og lime inn i andre dokumenter og er godt egnet til bruk for å ta forelesningsnotater, referat fra møter osv. Klikk her så finner du en side som er opprettet og klar til å samskrive på.
Google dokumenter egner seg også godt til å legge ut dokumenter for samskrivning eller som link til It's learning. Fordelen med å legge en linkt til dokumentet i It's learning er at studenten alltid vil føres til den oppdaterte versjonen. Studentene kan også opprette dokumenter som de kan jobbe med samtidig. For å bruke Google dokumenter, må man opprette en google konto (gratis).
Table of Contents
Kommunikasjon i nettbaserte læringsmiljø
Dagrun Kibsgaard Sjøhelle ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning har i en artikkel rette søkelyset mot nettbasert kommunikasjon og diskuterer hvordan samhandlende skriving i asynkrone diskusjosfora kan bidra til at studenter i fjernundervisning utvikler et faglig og sosialt fellesskap som hjelper dem å gjennomføre planlagte studier innenfor normerte tidsrammer. Artikkelen tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt gjennomførtmed 32 studenter som startet på et femårig desentralisert og datastøttet allmennlærerstudium høsten 2000.
Fra artikkelen side 3 siterer jeg følgende tekst:
Samarbeidslæring står sentralt innenfor det forskningsparadigmet som har fått betegnelsen CSCL (Computer Supported Collaborative Learning), og som på norsk blir oversatt med datastøttet samarbeidslæring. Forskning på dette feltet har særlig konsentrert seg om hvordan informasjonsjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til å støtte opp om, utvikle og forme læreprosesser, som bygger på samarbeid, gjensidig utvikling og kunnskapskonstruksjon (se f. eks. Scardamalia & Bereiter 2004, Arnseth 2004, De Laat 2006, Krumsvik 2006). Språk og kommunikasjon er vesentlige byggesteiner i elektroniske samhandlingsprosesser. Sammen kan de som skal lære, skape en ny grad av forståelse som de hver for seg ikke vil være i stand til å komme fram til. Kunnskap blir altså ikke betraktet som en fast størrelse som kan overføres fra et individ til et annet, men som meningsskaping i en sosial kontekst. Datamaskinen er ett av elementene i denne meningsskapende prosessen.
I dialogiske samspill skaper man altså kunnskap i fellesskap. Det skjer ved at man forhandler om mening og prøver å etablere et "midlertidig felles forståelsesrom" mellom deltakerne i en kommunikasjonsprosess (Rommetveit 1974: 24, Linell 1998: 24). Det betyr at deltakerne må være aktivt "lyttende" og forsikre seg om at de har samme oppfatning av et emne før de utvikler samtalen videre. Gjennom samtaler bygger deltakerne på hverandres ytringer og utvikler ny kunnskap i fellesskap. Ytringene får mening gjennom den konteksten de blir skapt i, meninger artikuleres og raffineres i møte med andre ytringer, og nye begreper skapes.
Artikkelen har jeg funnet i nettverksuniversitets hjemmeside. Et nettverk utviklet for å utveksle erfaringer om nettbasert undervisning og læring.
Blogg
Tekster som postes i en blogg blir liggende kronologisk ordnet med de nyeste tekstene på topp. I situasjoner hvor vi ønsker å følge en kronologisk rekkefølge på et hendelsesforløp er dette en ideell organisering. Som supplement til fagstoff i lærebøker, på internett og på It’s learning, kan en blogg tjene den hensikt å få i gang en dialog og være en diskusjonsarena for elever/studenter og lærere. Kan bloggen utvikles til å bli en arena for studiedeltakernes sosiale fellesskap med utgangspunkt i en felles referanseramme, vil utviklingen av innholdet i en blogg kunne bidra til læring i et sosiokulturelt fellesskap. I tillegg kan innholdet være et nyttig oppslagsverk eller en kilde for «felles hukommelse» i tilknytning til repetisjon og som forberedelse til prøver og eksamener.
En annen anvendelse av blogg i skolen tar utgangspunkt i at bloggene er dialogiske gjennom hyppig referanser og hyperlenker til andre tekster på veven. Å invitere elever/studenter til å komme med innspill, åpner opp for mer medbestemmelse og elevmedvirkning. Her kan lærer legge ut fremdriftsplaner i faget med hyperlenker til relevant litteratur og referanser til flere og alternative relevante kilder for kunnskapssøk. Å invitere studentene til å komme med innspill og kommentere hvert tema i fremdriftsplanen, og å reflektere over sin egen læreprosess kan også gi nyttig innspill i et sosiokulturelt læringsperspektiv.
Dersom lærer legger ut diskusjonstema eller starter en diskusjon med innlegg, kan elevene/studentene følge på med argumenter. Dette opplegget kan fungere godt for å få frem mange og ulike argumenter i en vurdering av en gitt problemstilling. Etiske problemstillinger kan egne seg godt i et slikt opplegg.
I studiet IKT læring og vurdering er det opprettet en blogg for refleksjon over studiet. Å opprette en blogg kan du se her.
Norgesuniversitetet har også skrevet en artikkel om pedagogisk bruk av blogg.
Vimeo
Videoer til bruk for nettundervisning skoleåret 2011/2110 på Vimeo
Samskriving på nettet
Etherpad er et enkelt samskrivningsverktøy på nettet. Det trengs ingen konto eller innlogging. Det er enkelt å bruke, lett å kopiere og lime inn i andre dokumenter og er godt egnet til bruk for å ta forelesningsnotater, referat fra møter osv. Klikk her så finner du en side som er opprettet og klar til å samskrive på.
Google dokumenter egner seg også godt til å legge ut dokumenter for samskrivning eller som link til It's learning. Fordelen med å legge en linkt til dokumentet i It's learning er at studenten alltid vil føres til den oppdaterte versjonen. Studentene kan også opprette dokumenter som de kan jobbe med samtidig. For å bruke Google dokumenter, må man opprette en google konto (gratis).